Han va så forelska
I ho
Men han visste
Absolutt ikkje
Kordan man gikk fræm
Med en klump i magen
Gikk han heller hjæm
Skuffa over sæ sjøl
Satt han sæ ned å Skreiv
Men krølla papiret like fort
For det va jo bare møl
Han gikk inn på
Møteplassen på nett
Førr å se om det va nån der
Va det nån andre i landet
Må han ɾeise bort ?
Lettere sagt enn gjort
Selvtilliten hans
Fortsatte å dale
Så han grov sæ ned med
Å svartmale
Han stilte mange spørsmål
Te seg selv
Grublinga Varte
Fra morra te kveld
Han gråt så fælt
Tåran tɾilla ned
Det va så mange
Han kunne knapt se
Kjære gud
Hjelp mæ nu
Ensom e æ
Kainn du tɾu
Kem [A]e du?
Kem [A]e du?
Æ va å leita etter dæ
Om du finn mæ død
En dag
Da e det førr seint
Å bli i lag
Veit du?
Veit du ?
Veit du?