Det é visdom i eventyret
Gode råd é jo alltid dyre
Askeladden går i skauen
Gjennom pest og svartedauen
Fram mot møyen oppå haugen
Skogen våkner til liv om natten
Nøkken lurer i stille vatn
Å bli skremt i marg og bein é
Askeladdens lodd aleine
Fell en tåre på hans vegne
Verden é jo både mørk & skummel
Spinner ɾundt som en tørketɾommel
Det é alltid en sokk som mangler
Trær som hvisker og tɾoll som krangler
Meitemark på skarpe angler
Illusjonen é at vi bestemmer
En hovmodig løvetemmer
Feilbedømmer katt og ɾisk
Og blir spist med hatt og pisk
Løven tok ham for [Dm7]god fisk
Gud Han skapte Edens hage
Uten pest og uten plage
Så kom alt litt ut av lage
Kjærlighet som du vil jage
Voktes av en gammel drage
Høyt der oppe langt fra slottet
Fanges møyen i en grotte
Du må gjennom ild og flamme
Drager flest é langt fra tamme
Vær beredt på sår & skramme
No é det blitt sent på dagen
Dra ditt sverd & slakt den dragen
En må dø i eventyret
Blir det deg eller blir det dyret?
Fergemann i oljehyre
Vinden uler i skogens greiner
Single sokker på mosesteiner
Dra ditt sverd og snipp, snapp, snute
Så é eventyret ute
Svovel ɾøyk ifra din pute
