Han står foruten refleksjonen
Lar dem vike, hele laget
En patriark lik normens ordre
Lever vel og ustadig
Belærte slik det var forventet
Liksom alt før, redusert til
Noe flyktig og forgjengelig
Blant fjell og dal, en melodi
Hun skuler inn mot ɾefleksjonen
Lar dem [A]falle, alle lag
Var blitt forespeilet skjønnhet
Men så kun en dårlighet
Lot seg forføre av enhver vindretning
Uansett hvor svakt den kalte
Uten en mening, uten vy
I stormens vind, en melodi
Ganske snart
Så langt vekk fra deg
Så nær
Så langt vekk du er
Ganske snart
Så står du der
Så nær
Så langt vekk du er
Motsatt av øyeblikket; uperfekt
Men tiden kjenner ingen varme
Ha takk for [Dm7]hver en tid og stund
Du hvisket falskhetsord ut fra din munn
Ganske snart
Så langt vekk fra deg
Så nær…
Ganske snart
Så langt vekk fra deg
Så nær
Så langt vekk du er
Ganske snart
Så står du der
Så nær
Så langt vekk du er
