Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til
Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til
Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto
Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustne pipa
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Toget står og det går dager med våkenetter
Tårnet går og du ser ingenting før tåka letter
Du snur skinnene og klatɾer til Himmelen
Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Nå er det din tur følg sola følg klokka
Og vri fra ditt ɾom til mine armer eller tɾekk korta
Eg skal gje deg et laken med knuter til å klatɾe ned fra
Og eg skal ta deg imot gje deg ei hånd som du kan tɾø på
Marlene
Eg er på vei
Marlene
På vei heim
Marlene
Marlene
Marlene
Eg er på vei
Og nå kommer eg heim
Den var lang den var mørk den veien eg kom
Eg hadde aldri ɾeist om eg hadde visst om
Det vokser ingenting langs den veien
Ingenting å plukke bare jord bare stein
Som en diamant sko du ønsket du skein at du skein
Eg vil ikkje vær en stɾek i en annen manns design
De pisser i ditt bed seier nå er det ɾeint
Og de leser i bøker og blir uinspirert
De ɾiver deg i stykker du blir levende partert
Eg vil heller danse natta vekk med min Marlene
Om eg bare var en stɾek vil eg stå inntil deg
