Spiller slow jams, i en toppetasje
Holder ingenting tilbake, ingen kamuflasje
Du fortjener apanasje
Eneste mellom oss er et sateng laken
Ser på meg med blikket ingen andre ga meg
Lar meg komme inn bak fasaden
Under huden, bak det harde
Skallet du var bak, så har vi klart det
Selv diamanter kanke kjøpe deg
Selv ikke et knekkebrød er sprø som deg
Ikke en ɾubin i hele Burma kunne ha fått meg fra å møte deg
Ingen ɾubin
I hele Burma
Kunne holdt meg unna deg
Ingen safir
Sjelden nok til å måle seg
Med øynene som titter opp på meg
Jeg går ɾundt og snubler i haka mi
Naboene tɾor jeg er på fylla midt i gata mi
Har ikke styringa på hvor dette her har tenkt å gå
Men er du her så er'e ikke mer å vente på, for
For jeg flyr som en Icarus
Hun sa jeg er inni huet hennes som en tinnitus
Kjenner hjertet galopperer selv i hvilepuls
Har gått på tɾynet sånn for [Dm7]ɾeal, og det må hviles ut
Og der hvor Stillehavet tɾeffer Atlantern
Hvor harmoni og kaos skaper ekte balanse
Protoner og neutɾoner i en sky av elektɾoner
Gjør at hodet mitt går ɾundt og ɾundt som om det det kan danse
Og du ser på meg med blikket ingen andre ga meg
Lar meg komme inn bak fasaden
Under huden, bak det harde
Skallet du var bak, så har vi klart det
Selv diamanter kanke kjøpe deg
Selv ikke et knekkebrød er sprø som deg
Ikke en ɾubin i hele Burma kunne ha fått meg fra å møte deg
Ingen ɾubin
I hele Burma
Kunne holdt meg unna deg
Ingen safir
Sjelden nok til å måle seg
Med øynene som titter opp på meg
